Referat: Jule-/Nyårsmøtet
 

Referat: Jule-/Nyårsmøtet

 
Publisert: 19.01.15
Referat fra Jule-/Nyårsmøtet
6. januar 2015


Det ble et møte utenom det vanlige, i og med at det var første gang i NFS historie at det var nødvendig med en venteliste på et møte som NFS var med på å arrangere! Kantina i 5. etasje i Apotekernes Hus på Majorstua kan maksimalt ta 90 personer, og da disse var fylt opp var det fremdeles 15-20 personer på venteliste. Heretter må man altså være rask med å sikre seg en plass!

Nytt av året var at Apotekforeningen også stod som en av arrangørene, ved siden av Oslo og Akershus krets av Norges Farmaceutiske Forening (NFF) og Norsk Farmasøytisk Selskap (NFS). Det var da også Per T. Lund, adm.dir. fra Apotekforeningen, som åpnet møtet ved å ønske velkommen, før han gav ordet til styreleder i NFS, Britt Wolden, som informerte om selve møtet og det praktiske rundt det. Apotekforeningen inviterte til et meget delikat ostebord, med dertil god drikke. Senere på kvelden ble det også servert marsipankake, kaffe og te.

Vi hadde alle sett frem til at stortingsrepresentant og farmasøyt, Sveinung Stensland, hadde takket ja til å komme for å holde et foredrag med bestillingen ”Svarer vi på samfunnsoppdraget”. Det er ikke ofte vi har en farmasøyt på Tinget, og det er derfor ekstra hyggelig når vedkommende tar seg tid til å møte et utvalg av farmasøyter i en slik sammenheng. Se utdrag av foredraget hans etter dette referatet.

Farmasiutdanningen i Tromsø var 20 år i 2014, og i den anledning var det en stor feiring i Tromsø, 12. september. Alle som hadde vært med på denne prosessen var med i et panel og fikk fortelle litt om sin historie fra den gang. En av disse pionerene er Gunvor Betzy Solheim (også tidligere daglig leder i NFS), som holdt et innlegg for oss med tittelen ”Kampen for farmasiutdanningen i Tromsø”. Det var mektig å få oppleve denne prosessen på ny sammen med Gunvor, og å få et innblikk i hva hele arbeidet innebar. Det hadde ikke blitt noe av farmasiutdanningen i Tromsø hvis det ikke hadde vært for et knippe ildsjeler som ikke tok nei for et nei. Det var en beveget Gunvor som viste oss hvordan campus i Tromsø ser ut i dag, og hvordan farmasibygget har en naturlig del av det hele. Hvis du ønsker å lese mer anbefaler vi artikkelen ”Kampen for farmasiutdanningen i Tromsø”, Publisert i NFT nr. 1/2007 side 24–27, http://www.farmatid.no/artikler/kampen-farmasiutdanningen-tromso.

Siste post på programmet var utdelingen av stipend fra NFS stipendfond. Det var Espen Molden, medlem av NFS Stipendkomité, som stod for utdelingen. Nytt av året var at NFS hadde fått en ny samarbeidspartner, nemlig Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi (Stiftelsen), som gikk inn med kr 100 000 til stipendfondet. Nå var det ”kun” kr 43 000 av disse midlene som ble delt ut i år, men når formålet med stipendet blir mer kjent, regner vi med at de kommer til å bli en ”kamp” om disse pengene. Til sammen var det kr 250 000 (inkl. de kr 100 000 fra Stiftelsen) som skulle deles ut, og NFS fikk inn søknader på til sammen kr 670 000. Av de 17 som fikk tildelt stipend, var det 7 som var tilstede og kastet glans over kvelden.

Espen Molden, som selv er forsker, forklarte viktigheten av å støtte søknader for å reise på kongresser. En ting er å drive forskning på lab´en, en helt annen ting er å få formidle det man finner ut. Artikler og nasjonale foredrag er veldig viktig, men det viktigste er å reise ut og formidle kunnskapen sin internasjonalt, og å bygge opp et internasjonalt nettverk. Derfor anmodet han alle som ble tildelt reisestipend til å melde på foredrag istedenfor poster. Det er god reklame for personen selv og den forskningen vedkommende driver, god reklame for Norge og ikke minst, god reklame for NFS Stipendfond.

Kvelden var ennå ung, det var både kake og god drikke igjen, så mange valgte å bli til dørene ble stengt, rundt kl. 22. Bortsett fra at lyden i lokalet var dårlig, må vi kunne si at det var en meget vellykket kveld.



Neste medlemsmøte for NFS blir Generalforsamlingen 17. mars – dersom noen ønsker å ta opp saker til GF, må dette være innsendt senest 1. februar.







”Svarer vi på samfunnsoppdraget”

Utdrag fra foredraget til

Sveinung Stensland
Farmasøyt og stortingsrepresentant for høyre

Jule-/nyårsmøtet i regi av Apotekforeningen, Oslo og Akershus krets av Norges Farmaceutiske Forening og Norsk Farmasøytisk Selskap, 6. januar 2015



Det sies om nordmenn at de er mer enn vanlig opptatt av hva folk i andre land mener om dem. Vi er patrioter og liker at andre vet om oss og snakker godt om oss. I lys av dette, er nordmenn veldig norske i sin tilnærming. Setninger som ”Hva er farmasøyter…”, ”Hva kan farmasøyter….”, ”Farmasøyter kan….” og ”Farmasøyter er…” er ikke uvanlige utgangspunkt for innlegg skrevet av farmasøyter. Det vitner om en yrkesgruppe som trenger bekreftelse på at de trengs. Jeg mener vi ser bekreftelser på det hele tiden.

Som jeg har sagt så mange ganger før, så lenge 1 av 3 bruker legemidlene feil og det dør over 1000 nordmenn av legemiddelbruk i Norge hvert år, er det åpenbart behov for farmasøyter. Så lenge kunnskapen om legemidler både i og utenfor helsevesenet er så varierende er det behov for farmasøyter. Med en galopperende utvikling av informasjonssamfunnet, trenges det farmasøyter til å holde orden på fleip eller fakta. Og ikke minst, skal vi bekjempe infeksjonssykdommer, holde en stadig eldre befolkning selvgående uten heldøgns omsorg, og håndtere stadig flere livsstilssykdommer, trenger vi farmasøyter til å utvikle nye legemidler. Vi trenger farmasøyter til å avlaste primærhelsetjenesten og vi tenger farmasøyter for å sikre bedre samhandling. Spørsmålet er ikke om farmasøyter trengs, det er heller; hvem skal betale for farmasøytene og deres tjenester?

En av hovedutfordringene er at store ord fra vekslende regjeringer til nå ikke har blitt fulgt opp av handling. Apotekloven fra 2001 var etter mitt syn en god start på noe som kunne blitt veldig bra. Og mye har blitt bra. Men utviklingen er slik jeg ser det ikke udelt positiv. Stadig etablering av nye apotek skaper inntrykk av at økonomien i bransjen er svært god, samtidig som det er med på å svekke hvert enkelt apotek. Det er nemlig ikke slik at alle politikere på Stortinget brenner for norske farmasøyter, apotekvesenet og legemiddelindustrien. Men det er en brennende trang etter å spare penger for å bruke på nye tiltak, og legemiddelutgifter er en lettere salderingspost enn mye annet.

Men det jeg skulle snakke om var: Oppfyller farmasøytene sitt samfunnsoppdrag?
Hva er så dette samfunnsoppdraget? Hvis vi koker det ned til en linje vil det bli: å sørge for tilstrekkelig kunnskap om legemidler og riktig bruk av legemidler. Det er fort gjort å dreie rett over i apotek når vi skal diskutere dette, men det er mange som spiller en rolle for å sikre riktig legemiddelbruk; direktoratet, legemiddelverket, fagforeninger, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, legemiddelindustri, forskjellige informasjonsorgan og ikke minst sykehusfarmasien. Men apotek som arena er mest vesentlig for flest legemiddelbrukere og for samfunnet, og er et lavterskel-tilbud. Det er en institusjon med god tilgjengelighet, og med tjenester som pasienter og borgere kan benytte fritt. Apotekene skal, i henhold til apotekloven, sørge for at pasientene får de legemidlene de skal ha, og bidra til at pasientene bruker legemidlene riktig. Apotekene er tilgjengelig for befolkningen og samarbeider med øvrig helsepersonell for å bidra til økt pasientsikkerhet og riktig bruk av legemidler.

Rapporten ”Utredning farmasøyttjenester og etterlevelse av legemiddelbehandling” fra Helsedirektoratet er gull verdt for alle som ønsker å utvide farmasøytenes samfunnsoppdrag. Den kom i september 2014 etter bestilling fra HOD. Last den ned og les den.

I departementets bestilling står det blant annet at et av de legemiddelpolitiske målene er riktig legemiddelbruk. Farmasøyter bidrar til dette i dag, og HOD ønsker å finne ut om farmasøyter og de tjenestene de leverer kan bidra ytterligere til å bedre kvalitet ved behandlingen og pasientsikkerheten.

HOD ønsker å få en utredning om bruk av farmasøyter og deres tjenester i helsesektoren. Departementet mener at det er viktig å se hele bredden i sektoren, for eksempel sykehus, apotek, pleie og omsorg, og primærhelsetjenesten. Det er ønskelig med en kort beskrivelse av farmasøyters rolle i dag, samt en kort beskrivelse av hvilke tjenester farmasøytene yter. Det er behov for å se på alle typer tjenester som for eksempel informasjon, rådgivning, kontroll, distribusjon, farmasøytrekvirering, utlevering og håndtering. HOD ønsker en vurdering av hvorvidt farmasøyter og de tjenestene de yter brukes på en hensiktsmessig måte i dag, og eventuelle forslag til forbedringer. Målet for bruk av farmasøyttjenester er riktig legemiddelbruk. Hod ønsker også en kort beskrivelse av farmasøyttjenester i andre land som det kan være relevant å sammenligne seg med, og en vurdering av hvilke erfaringer de har. Departementet mener det er hensiktsmessig med en kunnskapsoppsummering, som bakgrunn for forslag til forbedringer i Norge.

Det foreligger internasjonal dokumentasjon på at pasientenes etterlevelse av langtids legemiddelbehandling er under 50 %. HOD har bedt om en vurdering av virkemidler for å bedre pasientenes etterlevelse av behandling med legemidler. For å forbedre etterlevelsen av legemiddelbehandlingen er det nødvendig med flere samtidige- og skreddersydde tiltak, både på system- og pasientnivå. Følgende aktuelle tiltak beskrives:

Legemiddelsamtale
Det at pasientene forstår behandlingen er en av de beste forutsetningene for at behandlingen skal kunne gjennomføres etter intensjonen. Legemiddelsamtale kan gjennomføres på flere arenaer som hos fastlegen, i sykehjem, i spesialisthelsetjenesten og i apotek. Legemiddelsamtale ved skifte av omsorgsnivå vil være et godt tiltak for å sikre en oppdatert legemiddelliste.

Pasientsikkerhetsprogrammet
I pasientsikkerhetsprogrammet er det tre satsningsområder innen legemidler:
- Legemidler og eldre
- Legemidler og barn
- Legemidler og unge

Legemiddelgjennomganger (LMG)
Hensikten med en legemiddelgjennomgang er å vurdere helheten i behandlingen, samt å identifisere uheldig legemiddelbruk. Helsedirektoratet har sammen med fagmiljøene utarbeidet en veileder for legemiddelgjennomganger. Viktige tiltak fremover er å følge opp arbeidet i Pasientsikkerhetsprogrammet ved å gjennomføre flere LMG både på sykehjem, hos fastlege og i sykehus. Finansiering av tverrfaglige LMG bør vurderes.

Tverrfaglig samarbeid
For å sikre riktig legemiddelbehandling er det vesentlig at helsepersonell samarbeider. Å bygge strukturer som legger til rette for tverrfaglig samarbeid rundt pasientens legemiddelbruk er nødvendig. Aktuelle arenaer for tverrfaglig samarbeid er legemiddelkomiteer, lærings- og mestringssenter, kommunefarmasøyt og klinisk farmasi.

Farmasøyter er til en viss grad integrert i helsetjenesten, men den helhetlige kompetansen som farmasøytene innehar, kunne vært bedre utnyttet med andre strukturer i helsetjenesten. Farmasøytens rolle bør defineres som en del av det tverrfaglige teamet i det helhetlige pasientforløpet på tvers av omsorgsnivåene. Samhandlingsreformen peker på at det blir mangel på helsepersonell i fremtiden, og det er nødvendig å benytte tilgjengelig kompetanse og arbeidskraft mest rasjonelt. I den sammenheng bør det vurderes hvordan farmasøytens kompetanse best kan benyttes i pasientforløpet.

Oppfyller farmasøytene sitt samfunnsoppdrag? Ja, det mener jeg at vi gjør!







<< Forrige        72 av 80        Neste >>